Kvinnen

I dag må jeg innrømme at jeg ble litt inspirert. Så filmen "Mona Lisa Smile".

Et lite handlingsreferat:
"I 1953, i en tid hvor kvinnens rolle og status ble definert etter lommeboken til sin far eller ektemann, får lærerinnen Katherine Watson (Roberts) sin første jobb som foreleser i kunsthistorie på det prestisjefylte kvinneuniversitetet Wellesley Collage. Wellesleys rykte på den tiden ruver ikke akkurat op den akademiske himmelen, for uansett hvor bra de kvinnelige studentene presterer på eksamen, kan de ikke bli noe annet enn gode husmødre for sine kommende ektemenn og barn. Katherine starter arbeidet med å påvirke studentene sine til å ta mer ansvar for sin egen framtid. Ryktene om hennes uortodokse metoder sprer seg på skolen og hun møter sterk motstand fra de konservative kreftene i administrasjonen. Det er heller ingen lett oppgave å få studentene til å se at det finnes karrieremuligheter når lykken er en rik mann."

Dette er absolutt en film som får deg til å tenke på hvordan kvinners stilling har vært oppigjennom åra. Unge jenter med født inn i familier hvor tradisjonen var å finne seg en mann man kan gifte seg med. College var kun stedet du tilbrakte tiden under perioden du bare ventet på den rette. Og når han kom var ikke skolen viktig lenger. Da skulle du bli kone og mor og alt annet ble satt på pause. Elsket Julia Robert, elsket rollen hennes.

I dag er det heldigvis ikke slik lenger... Men på undersiden kan man kanskje se det. Det er sikkert mange som ikke gjør akkurat det de vil fordi de er forelsket og det vil ødelegge forholdet. Mannen er den i forholdet som kommer først.. Eller er det slik? Det er selvfølgelig mange menn som setter kona si og hennes drømmer fremfor sine egne. For det er faktisk slik at det skal være likestilt. Man skal kunne møte hverandre på midten så det kan gå bra for begge parter.

Det syns i allefall jeg...........