søndag 15. juni 2008

Hva gjør jeg?


Neste år begynner det virkelige. Når jeg skriver neste år mener jeg neste skoleår. Jeg regner ikke et år fra nyttåre til nyttår, men fra skoleslutt til skoleslutt. Det er jo faktisk det det dreier seg om når du er skoleelev eller student. Nå har jeg gått på skole i tretten år og har enda minst tre år igjen. Tenk på all den tiden jeg har brukt på å lære. Tenk på all den tiden jeg har brukt på å lese. Men å si; tenk på alt annet jeg kunne gjort, blir helt feil. For den tiden jeg har brukt på skole til nå har lært meg alt jeg kan. Og jeg vil si jeg kan en del. Og har enda mer å lære.

Studiet
Tilbake til "neste år begynner det virkelige". Neste år blir jeg virkelig voksen. Ikke bare selvstendig, men voksen. Da begynner min fremtid å forme seg. Jeg kommer til å studere det som vil bli min jobb, min inntekt og min greie. Det er det jeg kommer til å gjøre kanskje mer enn fem ganger i uka til jeg blir pensjonert. (Legg merke til "til jeg blir pensjonert", for jeg kommer nok aldri til å pensjonere meg.) Det er det som vil skape meg som person utad. Og hva jeg legger i de neste tre årene vil bli utslagsgivende for de neste valgene jeg vil ta. Jeg har søkt Digitale Medier på Universitetet i Oslo og håper virkelig at at jeg kommer inn. Jeg kommer til å lære hvordan jeg bruker data i den store sammenhengen når det kommer til reklame og design. IKT.

Pendle?
Universitetet i Oslo vil si en times lang tur hjemmefra, en vei. Det vil si at jeg kommer til å bruke en time for å komme meg til studiene og en time for å komme meg hjem fra studiene. To timer daglig. Hvis jeg velger å pendle. Det vil si ca. 4000kr i måneden i togbilletter. Hvis jeg tenker på alternativet å flytte permanent. Snakker vi kanskje 4000kr i leieutgifter PLUSS at jeg må ha penger til å leve. Det vil være mest gunstig for meg å bo hjemme økonomisk sett, men vil jeg klare det psykisk? Det er utrolig mange som bor her i Fredrikstad som pendler, ikke bare for å studere, men også for å jobbe. Jobbtilbudet i Oslo (også i forhold til lønn) er bedre i hovedstaden enn den er i sommerbyen. De klarer det! Ungdom har pendlet i alle år og jeg har faktisk ikke vært borte i noen som virkelig har klaget. Det er snakk om kanskje tre år i hele mitt liv, toppen fem. Og etter hva jeg har forstått så er det ikke alltid obligatorisk å stille opp under forelesningene.

Flytte?
Ser jeg på alternativet og flytte kan det virke ganske spennende. Flytte inn til en storby og oppleve studentlivet på nært hold. Må riktignok slite meg ihjel for å overleve økonomisk, men kunne vært gøy. Men jeg må også tenke på de hjemme. Kjæresten min først og fremst. Ikke det at jeg prioriterer Morgan fremfor studiene, men når jeg har et valg kan jeg jo velge selv. For jeg vet med meg selv at jeg vil angre hvis jeg ikke lykkes. Jeg SKAL få meg en utdannelse og en trygg fremtid. Det er et løfte! Men om jeg ødelegger forholdet mellom Morgan og meg vil det også være noe jeg vil angre på resten av livet. For avstands forhold er ikke helt min greie og komplikasjonene vil komme. Men jeg har også fått tilbud om å bo hos farmor og farfar i Lillestrøm. Det er lettere å komme seg til Oslo derfra. Kan jo bo der en uke når jeg merker jeg ikke orker mer. Jeg har faktisk valget. Kommer nok ikke til å flytte det første året. Må se litt an hvordan jeg takler pendlingen og hvordan det utarter seg i forhold til studiene.

Fri år?
Gleder meg masse til å kunne kalle meg student på Universitetet, hvis jeg kommer inn så klart. For det er alltid et hvis. Hva gjør jeg hvis jeg ikke kommer inn? Velger jeg andre valget som er Økonomi og Administrasjon på Høgskolen? Jeg som ikke presterte som "god elev" i matematikk i år. Vet jeg kan bedre så jeg skulle vel alltids klart meg, men hadde det vært det jeg ville. Det er jo tross alt fremtiden min vi snakker om. Gå for andre valget når man egentlig vil jobbe for å klare første valget? Ja, for man kan jo ta seg et fri år. Skaffe seg en anstendig jobb og ta opp fag. Det er ingen skam det? Eller?

Huff, valget er vanskelig. Trengte å få ut noen av tankene mine. Er det ikke akkurat det en blogg er til? Hva tenker dere om fremtiden? Trenger virkelig noen synspunkter.

Etiketter:

2 Kommentarer:

Blogger Marianne ! sa ...

Det er ganske vrient det der, men du føler det nok på deg jo nærmere skoleåret begynner!:) Det virker mest som om du har lyst til å bo hjemme det første året, og da burde du gjøre det. Så du ikke angrer på noe;D

15. juni 2008 kl. 23:50  
Blogger frokenlund sa ...

Enig med Marianne , det er ganske vrient det der. Men det va jo smart at du kunne bu med farmora og farfaren din sånn av og til :)

16. juni 2008 kl. 02:11  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden