Kjæresten min!

Jeg må kanskje, nå som jeg er så godt i gang, presentere kjæresten min. Morgan, heter han, og han bor i idylliske Engelsviken. Noe som ikke var så langt ifra meg når vi traff hverandre. Da bodde jeg nemlig på Manstad.



Hvordan vi traff hverandre? Det kan man vel si, er egentlig en ganske koselig historie. En av kameratene mine spurte meg en dag om jeg hadde fått en melding fra en eller annen som jeg vanligvis ikke pleide å få melding av(komplisert det der). Akkurat da hadde jeg ikke det og hadde ingen anelse om at det kunne bli tilfellet. Han fortalte at jeg nok kom til å få en melding fra et nummer jeg ikke kjente.Nærmere bestemt en gutt. Det var nemlig noen som hadde spurt etter nummeret mitt. Jeg må jo si jeg ble ganske nervøs, for som sikkert mange vet så hadde jeg ikke vært borti slike ting før. Fra den dag av ble jeg like skuffet når jeg fikk en melding fra et navn i telefonboka mi. Kan du tenke deg noe mindre spennende enn å få melding av mora di når du kunne tenke deg en fra en sjarmør??

Så skjedde det! I 5tiden torsdag 30.november 06 fikk jeg en melding fra et ukjent nummer. Gutten presenterte seg og sa han syntes at jeg var veldig søt. Sendte masse meldinger frem og tilbake og jeg ble bare mer og mer betatt. Vi avtalte senere at vi skulle treffes. Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg ingen intensjoner om å gjennomføre det. Men endte opp(til alles store overrsakelse) med å gjøre det. De ti siste minuttene før han skulle hente meg var jeg ikke langt ifra å få hjerteflimmer, hjerteinnfarkt, kols, kreft, pusteproblemer, et eller annet syndrom og andre livstruende sykdommer. Har aldri vært så spent i hele mitt liv. Har aldri vært så langt ifra å avlyse en date. Men det endte jo med at han hentet meg da og han viste seg å være den mest perfekte. Han hentet med en mørkeblå merce(som senere viste seg å tilhøre moren hans) og var meget pen der han satt med den ene hånden på rattet og smilte sjarmerende til meg. Tror aldri jeg har hatt sååå mye sommerfugler i magen på en gang, noen gang. Daten gikk noenlunde bra. Jeg klarte å få baconcrispen min ut over hele kinogulvet, av en annen mann vel og merke!! Så jeg spiste ingenting under hele filmen. Jo! Jeg tok den ene baconcrispen som lå igjen i pakka. Hah! Midt under filmen måtte tydeligvis Morgan på do. Han gikk uten å si et ord til meg. Da trodde jeg han hadde forlatt meg. Meen han kom tilbake, heldigvis.

Da filmen var ferdig, kjørte han meg hjem. Når vi kom inn i gården ville jeg så gjerne gi han en kos. Tror ikke han helt skjønte det så det ble litt komplikasjoner. Meeen jeg fikk den etterlengtede kosen min:)

Nyttårsaften feiret vi sammen. Og det var vel da det for alvor skjedde! Må jo si vi fikk i oss en del drikke og hadde det sinnsykt fett. Like etter tolv hadde jeg drukket nok til å tørre å gå litt nærmere han. For han hadde jo villet det hele kvelden.
1.nyttårsdag hentet han meg litt utover dagen og vi var nå et par! BLE SÅ LYKKELIG!

Han er verdens nydeligste, og det med stor N. Morgan betyr så utrolig mye for meg og jeg aner seriøst ikke hva jeg skulle gjort uten han. Han er den i livet mitt nå som gjør meg mest lykkelig.

Elsker deg, gutten min<3